DIKTER OM EGEN FORFAR
En modig mann gjør opprør mot overmakten. 350 år senere setter en av hans etterkommere seg ned og fester historien til papir.
«Selvbiografiske» romaner er i skuddet. Øystein Orten har valgt sin egen vri: Han skriver om sin forfar, bondeopprøreren Rasmus Engelbrektsson Bust (1588-1666).
Og for en roman! Her står lyrikeren Orten står side om side med epikeren Orten.
Vi skal tilbake til 1500-1600-tallet. Korrupte og uærlige skatteinnkrevere herjer med fattig og rik langs vestlandskysten. Rasmus Engelbrektsson Bust får nok. Han maner til kamp.
Sting for sting syr Orten en søm av ord, en vev av hendelser. Et levende portrett av en tid, et landskap og ikke minst menneskene som levde før oss.
Dag Solstad mener at «1500-talls mennesker er fjerne og merkverdige for oss. Det forbyr seg selv å dikte om dem». Øystein Orten er nok ikke enig.
Jeg lar meg begeistre og imponere av Ortens penn og fortellergrep. Han er en kresen stilist. Selv om Rasmus levde et dramatisk liv, er ikke boken handlingsdrevet og «spennende» på klassisk vis. Denne romanen lever i språket.
Dramaturgien er kompleks. Handlingen har mange tidsplan, vinkler og akser.
Boken er ført i pennen av Rasmus' fostersønn Aslak. Han forteller historien om Rasmus til opprørerens barnebarn Ragnhild. Jevnlig henvender teksten seg direkte til Ragnhild: «Legg fellen over barnet ditt slik at det ikkje frys, så kan eg fortelje litt før du reiser».
På siste side fører Øystein Orten sin egen slektslinje fra «han som diktar dette» og helt tilbake til Rasmus Engelbrektsson Bust.
Selv om romanen er diktning om en tenkt virkelighet - basert på virkelige hendelser - gir det leseopplevelsen enda en dimensjon.
TOM EGELAND
Vi skal tilbake til 1500-1600-tallet. Korrupte og uærlige skatteinnkrevere herjer med fattig og rik langs vestlandskysten. Rasmus Engelbrektsson Bust får nok. Han maner til kamp.
Sting for sting syr Orten en søm av ord, en vev av hendelser. Et levende portrett av en tid, et landskap og ikke minst menneskene som levde før oss.
Dag Solstad mener at «1500-talls mennesker er fjerne og merkverdige for oss. Det forbyr seg selv å dikte om dem». Øystein Orten er nok ikke enig.
Jeg lar meg begeistre og imponere av Ortens penn og fortellergrep. Han er en kresen stilist. Selv om Rasmus levde et dramatisk liv, er ikke boken handlingsdrevet og «spennende» på klassisk vis. Denne romanen lever i språket.
Dramaturgien er kompleks. Handlingen har mange tidsplan, vinkler og akser.
Boken er ført i pennen av Rasmus' fostersønn Aslak. Han forteller historien om Rasmus til opprørerens barnebarn Ragnhild. Jevnlig henvender teksten seg direkte til Ragnhild: «Legg fellen over barnet ditt slik at det ikkje frys, så kan eg fortelje litt før du reiser».
På siste side fører Øystein Orten sin egen slektslinje fra «han som diktar dette» og helt tilbake til Rasmus Engelbrektsson Bust.
Selv om romanen er diktning om en tenkt virkelighet - basert på virkelige hendelser - gir det leseopplevelsen enda en dimensjon.
TOM EGELAND
29.12.2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar