onsdag 23. oktober 2019

LAURDAGSBOKPRAT

Komande laurdag
altså 26. oktober i bokåret 2019
kl 1500
byr NORLI bokhandel
på AMFI 
i Ulsteinvik
inn til ein bokprat
der eg skal presentere fem av årets bøker


Forutan
 min eigen roman Aldri kome tilbake
er det
Knut Ødegård sin (aller fyrste) roman Fuglespråk,
Laura Djupvik sin roman Hjartet er ingen logrande hund,
Rønnaug Kleiva sin roman Liljene på stranda
og Kjersti Bjørkmo si diktsamling
Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå,
som mellom anna fabulerer over kommuneslagorda
til Herøy og Ulstein


Om eg får tid,
har eg også lyst til å seie nokre ord om
Oskar Stein Bjørlykke 


si novellesamling Blikket


 Eg tippar laurdagsbokpraten 
inklusive opplesing av smakebitar
vil ta omlag ein time.

Vel møtt!


onsdag 16. oktober 2019

SAMTALE OM YLVA

Som ein lekk i Bokåret 2019
reiser eg
tysdag 22. oktober
til Vanylven folkebibliotek
i Syvde


for å snakke med Vidar Parr
om bøkene mine.

Truleg dykkar vi ned  
den siste utgjevinga mi,
Aldri kome tilbake,



men også i fleire andre,
til dømes 
Rasmus Rebellen,
basert på historia om
den sunnmørske bondeføraren
Rasmus Engelbrektsson Myklebust,
og hans tunge lagnad
i siste halvdel av 1600-talet.


Viktigast 
blir nok likevel praten om 
den fiktive staden Ylva
(muligens ikkje heilt ulik Vanylven)
som spelar ei ganske sentral rolle
i Livingstone-trilogien,
og historia om
Embret Eljasson O,
ikkje minst slik ho trer fram
i dei siste 30 sidene av 
Vegen til Neverland



Vi satsar på at
arrangementet
blir ein god miks av samtale
og små opplesingar.

Det heile startar klokkka 1900.
Eg gler meg!
Vel møtt!

søndag 29. september 2019

FINNE SIN SJANGER

I samband med 
BOKÅRET 2019
skipar
Norsk Fofattersentrum 
i samarbeid med 
Møre og Romsdal Forfattarlag
til tre møte
mellom to ulike forfattarar
frå fylket
under vignetten
FINN DIN SJANGER



Fyrst i elden er
Marit Kaldhol og underteikna
i Hansgarden Kornstad
på Averøya
onsdag 2. oktober
kl 1830


Sjå  

Seinare fylgjer
Endre Ruset og Charlotte Kirkebø Riise
Teaterfabrikken i Ålesund
torsdag 3. oktober 
kl 1900


Sjå

og
Hilde Myklebust og Jan Ove Ulstein
i Sødahlshuset på Åndalsnes
tysdag 12. november 
kl 1700


Sjå

lørdag 28. september 2019

Mangslungne Marit

Marit Kaldhol (f 1955) frå Ålesund 




har ein 
mangslungen og vidtfemnande
forfattarskap 
bak seg. 
Onsdag 2. oktober
kl 1830-2000
skal eg møte henne til ein litterær samtale



i Hansgarden Kornstad 
på Averøya
ein liten times biltur 
frå Molde



under vignetten 
#FINNDINSJANGER
som er eitt av fleire liknande arrangement i haust
 i regi av Norsk Forfattersentrum
og Møre og Romsdal Forfattarlag.



Marit Kaldhol
har sidan debuten 
med Lattermilde laken i 1983
gitt ut 
nesten 30 bøker

#LATTERMILDELAKEN #FARVELRUNE #OGLÅSTEMEDEINHENGELÅS #ALLEVI #ALTSKALSJÅUTSOM FLØYEL #PÅVEGENSTÅREIJENTEMEDKNIV #IHUDAERGUDEINMUNN #FRØ #LIKEVEL #EINAUGNEBLINKKANSKJETO #DENTAUSEROSAGÅRFORBI #STILKMEDTO #INNBROTSTJUVEN #DENEINASTEKJOLEN #REISATILH #BLONDENEGIRSEGIKKJE #KINO #HOSOMROR #SØKEORDAYONZINTLI #DARWINSSPORVAR #DETSKULLEVERESOLVISKULLEREISETILLODZ #ZWEET #ZFORSORRY #MJØLKETANNMUSEET


(FOTO: Sunnmørsposten)
 i
svært ulike sjangrar

#ROMAN #NOVELLER #FORTELJINGAR #BILETBOK #POESIROMAN #ROMANPOESI #EINSIRKELDIKT #DIKT #FORBORN #FORUNGDOM #FORVAKSNE

og det er nok ikkje unaturleg
om vi kjem inn på 
 tematikk, konfliktstoff og målgrupper
i nokre av bøkene hennar



i samband med dette,
til dømes desse,



eller tek utgangspunkt
i sjølve orda 
eller setningane hennar,
jamvel frå andre tekstar, 
som desse

"ein dag finn ho
ein undertrykt lengsel
etter å bli gjort krav på"
#lattermildelaken

"viss gråten er ein floke
augene ikkje kjem seg ut av"
#dentauserosagårforbi

"jenter har små kott,
der gøymer dei lydane sine"
#altskalsjåutsomfløyel

"det er det hese 
i musikken eg bryr meg om"
#maria

"Ute i havet ligg øyane.
Små bølgjer inntil seg. Klar luft.
Havet utanfor, mørket inni"
#blondenegirsegikkje

"Brystvortene mine veit at han er her"
#darwinssporvar

"Døden er eit laken som lengtar etter å leve"
#darwinssporvar



Eg ser fram til ein spennande
og lærerik samtale
med litt opplesing innimellom
og minner
til slutt om at Marit også tok del i 
UNDER LINDA - Norges minste poesifestival
på Hareid
(der ho har djupe slektsrøter)
 i 2016


og håper like mange
vil møte opp denne gongen.

fredag 13. september 2019

LITTERÆRE OPPTURAR I ALLE RETNINGAR

I
Møre og Romsdal forfattarlag
sin nye antologi 
OPPTUR, 


som vart lansert 
under Bjørnsonfestivalen
førre laurdag, 
finn vi denne teksten
av Jan Ove Ulstein


GJENSYN

I alle oppbrot er det eit sug
Bakover til det som var
Magneten frå opphavet

Ein anger og ei sorg
over ubrukt og aldri meir
hoppe Paradis om morgonen

Men vindane går ikkje beint fram
Dei tråklar også dalføra i våre liv
Neste sving er eit gjensyn

(Frå DEI FIRE VINDANE PLUGGAR DITT TELT Samlaget 1995)


I tillegg til flotte dikt som dette,
inneheld antologien 
også korttekstar, 
noveller, essays og turskildringar,
 skrivne av forfattarar frå heile fylket,
og samla saman og redigert 
av leiaren i forfattarlaget,
den aldri kvilande
John Roald Pettersen, 
og bibliotekarane 
Evy Sisilie Bergum og Kari Nesdal.


Den vesle boka 
er då også støtta økonomisk
 av Møre og Romsdal fylkeskommune,
og blir, 
forutan i biblioteka rundt om,
å finne i STIKKUT-kasser
og DNT sine turisthytter.
Dei 18  forfattarane 
som står bak dei 25 tekstane,
 som både er nyskrivne og tidlegare publiserte,
 er

Kaisa Aglen Volda - Aina Basso Giske - Sunniva Relling Berg Ålesund - Leiv Arne Grimstad Hareid - Øystein Hauge Hustad - Joakim Hunnes Vartdal - Marit Kaldhol Ålesund - Mette Karlsvik Frei - Hilde Myklebust Vanylven - Øystein Orten Hareid - Jan Ståle Ritland Ålesund - Arne Ruset Fjørå - Roar Ræstad Midsund - Ingunn Røyset Flø - Svein Sæter Sunndalsøra - Alf A. Sæther Molde - Jan Ove Ulstein Volda - Knut Ødegård Molde

Så då er det berre 
å kome seg ut i vér og vind!
GOD TUR!

søndag 1. september 2019

POPKUNST, JESUS OG FEITE DAMER


Litt synd 
at den flotte utstillinga
med dei fire kunstnarane
Per Ihle, Johannes Tvedt, 
Håvard Vikhagen og Arnfinn Mork Stordal
i dei gamle lokala til Hareid Elektriske
i Kjøpmannsgata (Miljøgata)
vart avslutta i dag, 
for denne kunne eg ha tenkt meg å sjå 
fleire gonger, 


 ikkje minst
er hareidsdølingen Arnfinn Mork Stordal 
sine tresnitt fascinerande,


med sin leik med 
kjende fjes frå media,
plasserte i originale settingar
og nye menneskelege relasjonar,


som ofte framkallar
uro og nagande uvisse,
trass i aktørane sine hjartelege smil,


noko som for denne sjåaren
gir hugskot i retning 


både Pushwagner 


og Andy Warhol, 


og sjølvsagt stoppar 
ein også opp ved



Per Ihle sine volumiøse kvinnefigurar 
i akryl


og Johannes Tvedt sine oljemaleri,
til dømes dette, 
med tittelen Kristus,
som sender tankane mine mot Emil Nolde 
sine nattverdsskildringar,


og det flotte gatemotivet
frå middelalderbyen
Rothenburg-ob-der-Taube,
der vi overnatta på veg til Italia i 1985,
og forstod 
at også tyskarane har dialektar
som kan vere vanskelege å forstå, 
men ikkje minst
har Håvard Vikhagen,
med oppvekst, bustad og atelier i Hjørungavåg krins,
og for mange kanskje særleg kjend 
for den grandiose biletserien 
om slaget ved Hjørungavåg,
mellom mykje anna 
to særs flotte maleri i linolje,
med tittelen
Solside,


som for meg leier tankane mot ein passeggiata 
ved ein kystby i Liguria,
og det vakre
Vikhage,
som sjølvsagt gir oss assosiasjonar
til kunstnaren sitt etternamn,


så vel blåst, 
Hareid Kunstlag,
og takk for den fine opplevinga, 
til slutt representert 
ved den sprudlande tusjteikninga
Hjørungavåger


skapt i eit muntert samspel mellom
Johannes Tvedt og Arnfinn Mork Stordal
(sjølv halvt hjørungavågar).

onsdag 27. mars 2019

Khartoum, Oslo

Forfriskande bokbad 
saman med Laura Djupvik og Rønnaug Kleiva

under lanseringsfesten
på Khartoum Contemporary Art Center
onsdag 20. mars

med opplesingar, intervju og samtalar
i regi av 
redaktør og bademeister
 David Aasen.

Foto:
Katerina Futsæter Vik

søndag 17. mars 2019

T R I P P E L L A N S E R I N G

ONSDAG 
20. MARS
KL 1900-2200


VERT DET 

BOKBAD OG LANSERINGSFEST

FOR ROMANANE

"HJARTET ER INGEN LOGRANDE HUND",

"ALDRI KOME TILBAKE"

OG

"LILJENE PÅ STRANDA"


PÅ 

KHARTOUM CONTEMPORARY ART CENTER


BERNT ANKERS GATE 17, OSLO


ARR: DET NORSKE SAMLAGET

VEL MØTT!

lørdag 16. mars 2019

TO BREV

 "Gode Rosalin!" ... "Kjære Daniel!"

To brev
skrivne av aldrande menn
til menneske dei aldri har møtt.


Kjensla av skuld 
som tvingar fram
ønsket om å forklare
og jamvel orsake
det dramatiske som har skjedd.
Det sterke ønsket om å nå fram til ein ukjend.
Smaken av skriftemål og bot.
Avsendaren som møter seg sjølv i adressaten.
Slike ting gjer kanskje (som nokon har sagt)
romanane til tvillingar.
Men skrivesituasjonen er heilt ulik.
Kven skriv kva til kven,
korleis, kvar og når,
og kvifor nettopp slik?
Personane og relasjonane er sjølvsagt forskjellige.
Sameleis tidsbileta.
Orda som blir vegne og valde
til å bringe det spesielle ærendet fram
skil seg derfor mykje
frå brev til brev.

mandag 18. februar 2019

onsdag 13. februar 2019

«For synda til fedrane straffar han born og borneborn …»


«For synda til fedrane straffar han born og borneborn …»


«Kjære Daniel! Det er ikkje berre denne siste opprivande hendinga som tvingar meg til å skrive ned desse orda. Eg har lenge hatt eit ønske om å bli kjend med deg og vise litt av kven eg eg er, og kvifor ting er blitt slik dei er blitt.»

Slik opnar siste romanen til Øystein Orten, Aldri kome tilbake. Med få ord vert vi førte rett inn hovudmotivet, svik og avstand, ein mann som prøver å bøte og bygge bru over ein avgrunn han sjølv til dels har skapt. Og vi kjenner att sjangeren, brevromanen, med sine mulegheiter og avgrensingar.

Mannen som skriv er den tredje i ei rekkje av fem i rett nedgåande linje, han skriv til den siste i linja, barnebarnet sitt, og han trekkjer trådane bakover i tida til sin eigen bestefar. Boktittelen og innleiingsorda gir oss altså hint om kva denne romanen vil handle om, det er menn som forsvinn, ved eller utan eigen vilje, menn som sviktar, menn som kjem tilbake, men ikkje lenger er den dei var. Det er dette som er maktpåliggande for brevskrivaren å fortelje, formidle vidare, for å bli forstått av barnebarnet, men truleg også for rydde i sine eigne minne, sine eigne kjensler, og for å tydeleggjere alt dette kallar han brevet sitt, vedkjenningane sine, for Forsvinninga si bok.

Eg-personen, brevskrivaren, er ikkje berre plassert midt i denne nedstigande rekkja av menn, han er også plassert midt i det store vegskiljet i førre hundreåret, andre verdskrig. Her vert han unnfanga og fødd, og det er også krigen som skal skape føresetnadane for det som vidare skjer med faren og bestefaren. Han er også av den første generasjonen som får glede av den nye tida, med Statens lånekasse og dei mulegheitene det ga mellom anna landsens ungdom, mulegheiter for utdanning og andre liv, men også med den konsekvensen at ein stor del av desse forlét heimstaden for godt, og enda opp som akademikarar i sentrale strok av landet. Slik også med brevskrivaren i denne romanen, han reiser ut, lever livet sitt andre stader, men kjem så tilbake, aldrande med tid og rom for refleksjon over alt som har hendt.

Krigen har vore eit sentralt motiv også tidlegare i Øystein Orten sine bøker, som i så mange andre bøker. Det er ikkje lett å skrive noko nytt og originalt om andre verdskrig i Norge, men det er heller ikkje poenget her, krigen er ein nødvendig føresetnad for hendingane i romanen, kva rammer desse menneska må leve liva sine innanfor.  Andre attkjennelege motiv hos Orten er det nordvestlandske landskapet, her i bygda Døsavåg med kjende detaljar. Det er fiskarbønder og lågkyrkjeleg religion, ungdommar som reiser til sjøs og kjem tilbake eller ikkje, det er eit miljø der mennene kan kome og gå mens kvinnene held dagleglivet i gong og liva i hop, det er tenestetauser, koneemne, gamle mødrer og ugifte tanter. Det er lågmælt alvor, men ikkje utan humor. Og ikkje minst i skildringa av dette landskapet kjem Orten sin styrke som forfattar fram, i det knappe, poetiske språket han nyttar som opnar for attkjenning og inviterer lesaren inn i handlinga gjennom detaljobservasjonar og kjensler.

Mange av hendingane i romanen er dramatiske, enten det no er krigshandlingar eller personlege nederlag, men desse er ikkje pensla ut eller forstørra, dei er skildra i eit lågmælt, nesten resignert språk, som i alle fall for denne lesaren gjer lesaropplevinga sterkare. Eit anna element i romanen er at Orten gjer flittig bruk av heile den vestlege kulturtradisjonen, frå Jakob Sande til greske mytar og Bibelen. Ikkje minst flettar Orten inn myten om Ikaros på ein måte som utvidar perspektivet, Ikaros som i glede over å ha sleppt ut av eit fangenskap, over å kunne kome heim, i overmot flyg for nær sola så voksen som held fjørene i vengene hans samla, smeltar, og han styrtar i havet.

Skulle alt dette vore skrive ut i vanleg romanform, hadde det fort blitt både omfangsrikt og tungt. Derfor er brevforma eit grep som gjer det heile overkomeleg både for lesaren og kanskje også for ein forfattar. Brevforma let forteljaren vandre i tida, flette hendingar og historier inn i kvarandre i små glimt, korte avsnitt som til saman formar ein heilskap, eit liv, eit menneske sin grunnleggande trong for å forstå og rettferdiggjere livet han eller ho har levd, lengten etter samvær, samanheng og kanskje tilgjeving.


ODD GOKSØYR


Vikebladet/Vestposten 12/2/19