Å feriere i Ostia
er som å bli slengt inn i
ein film av Fellini eller Pasolini
der ein sjølv spelar hovudrolla.
For kulissane er dei same.
Fyrst og fremst er det strendene.
Havfruene.
Utsiktene.
Dei rike familiane.
Dei stilfulle residensane.
Politikken og korrupsjonen.
Og sjølvsagt motstanden.
Men også iskremen.
Kaffien.
Og fargane og duftene.
Men framfor alt er det altså badelivet.
Eller kanskje berre kulturen for å nyte.
Dei runde middelhavssteinane.
Bylgjene.
Vinden.
Og segla.
Medan vi lit på redningsmennene.
Og redningskvinnene.
Og lyttar til marsjane.
I mylderet av stemmer om kvelden.
Og ventar på neste dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar