Bredt spenn i lekne noveller
HISTORISK BAKTEPPE:
I Øystein Ortens nye novellesamling møter vi både mennesker som sliter med Kvitekrist og moderne par med kommunikasjonsproblemer.
Historiefremstilling kan være så mangt. Øystein Orten dramatiserer både vikingtiden og vår samtidige hverdag i novellesamlingen Risp i berget. Her møter vi mennesker som har vansker med Kvitekrist og vi møter par med kommunikasjonsproblemer.
Motivet på omslaget er sjeldent treffende: Stavnen på et vikingskip seiler inn fra høyre og fra venstre side farter en moderne båt. Bak troner fjellet stålgrått og loddrett. Norges historie fra førkristen tid til i dag fortelles i tekster med ulike historiske nedslagspunkt.
Samtidig trekkes vi inn i teksthistorien: Tekster og hendelser som er bautaer i norsk kulturarv, dras frem i lyset. Ulike livsskjebner blir bilder på Norges historie. Brev fra soldater i krig mot svenskene, i kampene ved Langnes skanse i 1814, gir ett bilde. Fiskeren, veiarbeideren og lokalsamfunnets særing tegner andre. Noen av tekstene ville kle betegnelsen folkelivsskildring.
Eventyr: Titler som Nordmannen og Symra gjør den norske teksthistorien aktuell. Også sjangre som står fjellstøtt i norsk bevissthet - ballader og folkeviser, sagn og eventyr - tas i bruk. De gamle sjangrene tilføres nytt innhold på snedig vis. Slik utfordres og trigges vår litteraturhistoriske hukommelse: Hvordan gikk den balladen, hva handlet sagnet om, hva er nytt her?
Historien dramatiseres i forhold til eldre tider, og elementer fra en tekst danner utgangspunkt for andre: Tekstene kommenterer hverandre. Dette skaper indre sammenheng og gir samlingen et særpreg. Slik setter en prests fortolkning av Bergprekenen drapet på en ung jente i relieff. Det fungerer godt. Kristendommen brukes som argument for umenneskelige straffemetoder, som å ta livet av en gravid ung tjenestejente i Guds og rettferdighetens navn fordi husbonden har tatt seg til rette.
Tankene går til dagens misbruk av religion for å mishandle og drepe kvinner i andre deler av verden.
Lekende: Utgivelsen glimrer med sterke tekster og slakker litt i andre. Det er som om forfatteren leker seg frem, prøver ut noen former og nesten erter leseren litt med innskrifter og lettvinte rim. Dette gir boka et litt uhøytidelig preg. Samtidig danner dette lettbeinte et spenningsforhold til de mer formfullendte novellene - slik vi kjenner sjangeren. I tillegg utfordres sjangerbetegnelsen "novellesamling" når så vidt ulike tekstformer får plass under merkelappen.
De første tekstene og de siste novellene med moderne tematikk, er de beste. Den siste skildrer manglende kommunikasjon mellom ektefeller. I en annen hører vi en gammel manns påtrengende selvavsløring ovenfor sønnen - eller snakker han egentlig bare for seg selv?
De lengste og mest utbygde tekstene er dramatiske - fra vikingtiden og dansketiden. Her er det virkelig nerve. Muligens er dramaet åpenbart tilgjengelig i de historiske kjensgjerningene, som dødsstraff for å føde barn i dølgsmål, eller behandlingen av slaver i vikingtiden.
Svart humor: En tekst skildrer håpet.Det er lett å tenke på morgensola over fjellet fra bokomslaget når vi leser om to ensomme sjeler som til slutt finner hverandre. Men samlingen er sannelig full av svart humor også, som når karen som har funnet igjen gamlekjæresten bruker så mye energi på å trene seg lekker at han aldri når målet.
Ironisk består diktet Samtale av beskyldninger: "Kar i helsike du vart ta då, Korfor du kjeme so seint då." Det danner prolog til novellen om paret som ikke kan snakke sammen. Jeg har vansker med å lese dette gravalvorlig - jeg tror det er ment humoristisk.
Samlingen er under 200 sider lang. Likevel favner den bredt. Lenge har jeg gått og grunnet over flere av tekstene - bedre anbefaling kan ikke gis.
Astrid Fosvold
15. juni 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar