Øystein Orten: kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her (2004)

Vestlandskap og fjordhumor

((Jeg tror at et eventuelt fremtidig sprang over i romanen vil kunne bli et virkelig gjennombrudd for XXX)).
 
Det spranget har Øystein Orten (f. 1962, debut 1995) allerede gjort. Etter fjorårets roman om Livingstone - «I presume?» - foretar han nå en retrett til sitt startpunkt: lyrikken. Tittelen kjensla av at det ikkje regnar andre stader enn her blir på omslaget humoristisk illustrert av noe som ser ut som et reklamefoto fra 1950-tallet av en dusjende kvinne. Underfundig humor og menneskelig varme preger også bokens innhold. Kjærligheten til det vestlandske fjordlandskapet og generasjonene som har tatt det i arv, er gitt bevegende uttrykk i et fulltonende rikt og samtidig kresent avstemt nynorsk.
 
I en avdeling med gravskrifter og elegiar finner vi minneord om alt fra senile oldinger til krybbedøde spebarn, fra navnløse cro-magnon-mennesker til like navnløse ufødte aborterte fostre. Orten eier en mytedannende «apokryf» fantasi som den Nikolai Astrup hadde da han med pensel og palett gjorde hagen sin i Jølster om til Getsemane og Golgata (slik de gamle malerne også henla bibelfortellingene til f.eks. en hollandsk landsby). Og hans barokke billedbruk kan virkelig ta de helt store sprangene:
 
utrivne tunger påkallar underet
med tyske koralar
kyrkja er ein nedlagd kafé
oblaten mellom leppene ei krone på ein jukebox
folk gamle som krossfestingar
formar andleta til song
 
Blant lyrikkutgivelser fra de siste par-tre årene er det naturlig å sammenligne Orten med navn som Jon Fosse, Lars Amund Vaage og Anne Karin Fonneland (likhetene forhindrer selvsagt ikke at hver av disse har sitt eget særpreg). Ortens eksplisitte referanser går til Ezra Pound og Joseph Brodsky. Skulle jeg kritisere noe i denne vakre diktboken, måtte det vel være at jeg kunne ønsket meg litt mer av Brodsky og litt mindre av Pound. Det vil si at jeg tror den «imagistiske» hangen til billedfortetning av og til fortrenger denne lyriske sangstemmens muligheter for metrisk-musikalsk utfoldelse. Men Orten har åpenbart gjort sine veloverveide valg, og gjennomført dem overbevisende.


Steinar Sivertsen


Stavanger Aftenblad 6. juli 2004