Øystein Orten: Sjabervik (2011)

Tegner varme portretter av folkene i en kystbygd

Øystein Orten skriver jordnære fortellinger om menneskenes strev

I en fiktiv bygd på Mørekysten: Husmannen Angel slepes bakbundet etter hesten til futens mann.

De nakne føttene er isklumper i vinterkulda. Støvlene satt Angel igjen hjemme, til sønnen. Selv kommer han ikke til å trenge dem, for Angel vet hva som venter; fangehull og spott i gapestokken.

Skjebner

I Øystein Ortens første novellesamling er handlingen lagt til en bygd innrammet av høye fjell, mørk himmel og et urolig hav.

Dette bakteppet er det samme for de omkring tjue sjelene som skildres, men tidene og livsvilkårene endres.

Handlingen spenner over 175 år, fra 1835 til 2010. Foruten Angel møter vi Himmel-Jon som reparerer alt som er i høyden, sjømannen som blir torpedert under krigen, og tausen som føder husbondens barn.

Alle strever og lever som best de kan, med de andre, og med seg selv.

Strev
Mange av novellene skildrer mennesket i et barskt primærsamfunn. Jordbrukeren, fiskeren og tømreren trer frem, men også kapellanen, samt legen til en tilreisende engelsk lord.

Sistnevnte tilbyr et blikk utenfra på bygda, som stort sett skildres innenfra.

Språket varierer med karakterene, og historiene formgis som fortellinger, men også som dagboknotat, gravtale, reiseskildring og brev.

I sistnevnte sjanger er kapellanens brev til biskopen i Bjørgvin. Her tegnes det et bilde av bygdas temmelig utflytende prost som man er nødt å flire av.

Stødig

Orten er en stødig historieforteller og formidler kunnskap om forgangen tid og menneskehjertenes uforanderlighet.

Novellesamlingen (med den talende tittelen) er ikke dristig eller skakende litteratur, men gir varme og innsiktfulle portretter av menneskene i Sjabervik - av de som kommer, de som blir og de som drar.





Maya Troberg Djuve



DAGBLADET 29.SEPTEMBER 2011